Dagen derpå?

God dag!

I skrivende stund sitter jeg på en café på Grünerløkka og spiser lunsj. Det hørtes veldig mye hippere ut enn jeg egentlig er. Når du tar i betraktning at jeg faktisk blogger når jeg sitter her, blir det egentlig påfallende mye 2008-stemning over det hele. MEN jeg hører på en tilfeldig blandet mixtape av Lenny Kravitz og Madonna (+ den hippe versjonen av Susanne Sundførs "It's all gone tomorrow"), så det bekrefter vel egentlig at jeg er litt udatert av natur. Det synes jeg er fint.

Jeg er trøtt. Det er fordi jeg ikke har sovet så mye i det siste. Jeg har en (velfortjent) pause mellom to basketballkamper jeg dømmer i dag. (Man tjener ikke penger av å være på TV.) Ja, jeg har fått være med på et eventyr, som har gått på bekostning av nattesøvnen. Vi ble (som kjent?) stemt ut av Det store korslaget i går kveld. Jeg og resten av Team Torhild har vært så heldige å få være med på tre programmer, og kommer tilbake på finalekvelden. Jeg ble utrolig lei meg da vi ikke gikk videre. Det store korslaget har vært litt av en reise for meg personlig. I høst fikk jeg en telefon da jeg var på Island om å delta. Jeg måtte ta et par runder med meg selv før jeg sa ja. Det var to grunner til at jeg sa ja. For det første var mennesket Torild Sivertsen viktig. Hun er litt av en person å være rundt. Man føler seg sett rundt Torhild, og man er sett. Grunn nummer to var at jeg stod mitt i planleggingen av utgivelsen av platen. Planen var å gi den ut på akkurat samme tiden som Korslaget skulle gå. Jeg hadde et håp at å delta kunne generere litt oppmerksomhet rundt musikken min, og det har det gjort.

Når jeg står her på andre siden, har det skjedd en del – på mange plan. Jeg kom hjem en måned etter at øvingene hadde begynt, og kom inn i en gruppe som allerede hadde jobbet en del sammen. I tillegg skulle jeg ha korets første solo. Først var jeg usikker på hva de andre jentene tenkte. (Jeg ble veldig godt tatt imot!) Jeg hørte at det var så mange sterke sangere der, og jeg ville at de skulle vite at jeg tok oppgaven med den største ydmykhet. Å synge "Bad Karma" på TV2 foran 700.000 seere var en vanvittig opplevelse. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk sjansen av Torhild og tilliten fra koret. Etter hvert ble jeg veldig godt kjent med mange i koret, og jeg har hatt det så gøy sammen med dem. (Jeg har gangsperr i magen i dag.) Jeg blir så glad hver gang jeg ser dem. Etter hvert (og dette trodde jeg aldri at jeg skulle komme til å si) har jeg også funnet veldig mye glede i dansingen. De to siste programmene har jeg hatt det så gøy med å danse og synge, og å være en del av noe større en meg selv. Og å vite om at ALT teller. Alt du gjør/ikke gjør, gjør noe med resultatet/fellesskapet. Jeg kunne gjort fellesnumre resten av livet, hvis noe hadde gitt meg tilbudet.

Når jeg sitter her nå, er jeg fylt med en dyp takknemlighet. Det var vondt å bli revet ut av den eventyrverdenen Korslaget har vært for oss. Men all good things come to an end, og jeg er bare så glad for at jeg ble med. Jeg elsker Team Torhild (og fellesnumre) av hele mitt hjerte. Vi skal heldigvis fortsette å gjøre ting sammen. De kommer som sagt til å kore på releasekonserten på Ricks 12. februar (dagen etter finalekvelden), og så blir det nok litt festing og noen akustiske jobber sammen. Hver fredag skal vi samles og se på Korslaget og stemme på nummer 6. (...)

Nå er det plateslipp som gjelder, og det er jeg så glad for. Jeg fikk vite i går at platen ble trykket i går tidlig. Så nå skal den bare sendes til meg, så kan jeg endelig holde skatten min i armene mine. (Jeg har vært for mye med Team Torhild.)

Ok, nå må jeg gå tilbake til hallen. Takk til alle som har stemt, støttet og fulgt med!

Hjertelig hilsen fra

Josefin Winther

Snø, snjó, snow, schnee

Hallo!

Jeg er i Bergen. Kroppen min har vært her i litt mer enn et døgn. Hodet mitt kommer sakte men sikkert hit også. Det siste jeg gjorde før jeg dro fra Island var å tilbringe natten på IKEA i Reykjavik. Vi spilte inn musikkvideo der fra 22.00 til 06.00. Det gikk veldig bra! Jeg tror det kommer til å bli en veldig fin musikkvideo. Jeg så på at 13 mennesker jobbet og ga av seg selv hele natten. (Jeg jobbet litt jeg også! ...eller egentlig ikke.) Da følte jeg meg veldig takknemlig og glad. Det var en fin avslutning på Island for denne gang. Mange gode mennesker. Dyktige folk! (Du kan se en teaser-ting jeg har laget HER.) Jeg sov i to-tre timer, og dro til Keflavik og fløy hjem til Norge.

På avslutningsmiddagen jeg hadde i august før jeg dro, spurte jeg alle rundt bordet som hadde bodd et annet sted om et råd. Siri (utvekslingsdronningen) sa: "Først går det opp, så går det ned, så går det enda lengre opp, og så skal du hjem!" Det stemte ganske bra, uten om den delen om at det gikk ned. Alt gikk bare opp-opp-opp, helt til jeg begynte å tenke på islandsk, og så skulle jeg plutselig hjem. Jeg var ikke helt klar for det, men jul, snø, familie og musikk er ikke det verste å reise hjem til.

Nå skal det øves mye med bandet, og øves mye med Team Torhild. Det blir heftig, og bra! Vi har første sending med det store korslaget første fredag i januar, så da må dere benke dere foran TV-en. Så blir det forhåpentligvis en del fredager etter det (avhengig av hvor langt vi kommer, hvor mye dere stemmer!), og så er det plateslipp og releasekonserter i februar. I beste fall går vi all-the-way, og har finale i Oslo fredag 11. februar. Lørdag 12. februar har vi releasekonsert på Ricks i Bergen, og så slippes platen på Valentinsdagen! (Ja, det er tilfeldig. Tro du meg!) Gøy, gøy, gøy! Så blir det release i Reykjavik på festivalen vi arrangerer, og til slutt gamle gode Berlin.

Jeg har det ganske fint. Hodet er fremdeles litt på Island. Jeg hadde glemt hvor rike alle ser ut her. Alle ser ut som om de har sykt mye penger. Og kanskje har de det også. Jeg føler meg litt som i et vakum. Kanskje litt som om man står på startstreken rett før man skal sprinte. Halvveis venter, halvveis psyker seg opp, full av forventninger og en del forventningspress. Det skal gå bra. Det skal jeg sørge for!

Nå må jeg gå. Jeg har noen julegaver som skal taes hånd om.

God lille juleaften.

Josefin Winther

Vinter

Hei igjen!

Nå er det litt for lenge siden sist. Jeg er fremdeles i Reykjavik, og jeg begynner å forstå Iris' gjentatte advarsler om det skulle bli så kaldt, mørkt og surt her. Hun sa også at alle kom til å bli deprimerte, men det har foreløpig ikke skjedd. Det er 5 minus grader og blåser så sterkt at jeg nesten blåser ut i Tjörnin hver dag. En dag måtte jeg gå av sykkelen, fordi jeg var redd for at jeg skulle fly avgårde.

Utenom at været er kaldt, har jeg "kommet på plass", som det heter. Jeg jobber mye med platen, og Iris har vist meg fire forslag til forsiden på platen nå. Det blir helt v.a.n.v.i.t.t.i.g. fint. Jeg fikk lyst å skrive OMG, men det gjør jeg ikke. Siden forrige blogg har vi sluppet to singler; Horizon og Trend. Det slo meg ikke før i sted at begge to har skikkelig gitarsolo, og det synes jeg er ganske kult. Jeg kunne ha dresset Magnus opp i slimfit dress og brunt skinnslips (evt. strikket slips!), fått med meg en jentete jente som er frisør på synth og prøvd melke 80-tallet for penger, men jeg tror ikke det hadde vært så gøy i lengden. Nei, her er det gitarsoloer, Live-aid-koringer og det som verre/bedre er. (Hm...2 av 3 ting der, er jo veldig 80-talls, men ikke på den måten jeg mente. (!))

Når jeg ikke gjør plate-ting, er jeg ofte på Háskóla Islands og skriver på masteroppgaven min, eller skriver bigstarPRODUCTIONS-låter. Hjemme. Magnus har av en eller annen grunn trappet opp produksjonsnivået, og jeg sliter med å holde tritt med alle låtene han sender. Det er gøy! Vi jobber ganske mye med å finne artister og forlag til musikk nå, så det blir spennende å se om/når det bærer frukter. Grand Prix var ikke interessert, noe som var litt (mye) skuffende.

Jeg har også skrevet en del nye sanger til meg selv. Det er rart å tenke på, at de eventuelt ikke kommer noe sted (ut til folk) før om kanskje 2 år (!). Alle ting tar så lang tid. Og det er egentlig greit. Det er bare rart å tenke på innimellom.

Ja, ellers så jobber jeg en del med releasekonserter for platen. Jeg har bestemt meg for å velge uten noen få byer, og spille der. Tror det blir fire stk. Sier ikke hvilke enda (Bææærgen selvfølgelig), men jeg tror vi dropper melkerute-greier med 8 personer i salen på hver konsert, og satser på kvalitet fremfor kvantitet, i første omgang.

Ok, nå må jeg gå. Takk for at du leste. Eller du gjorde det vel fordi du har lyst. Så: Fint at du leste! Gå inn og kjøp singlene på iTunes, hvis du ikke har gjort det. Eller på Platekompaniet.no eller et annet sted. Stairway to heaven.

Gleder meg å komme hjem til jule-Bergen. Sidelengs regn og 14 plussgrader, jeg sier ikke mer.

Hjertelig hilsen fra Josefin Winther

Høst

Hallo og god kveld.

Akkurat nå sitter jeg i leiligheten min i Reykjavik. Det føles og høres rart ut når jeg sier det. Men jeg gjør nå en gang det; sitter her altså. Jeg hører på Nick Drake. Ikke det at jeg har noe forhold til han. Det er et av mine denne-artisten-er-veldig-(aner)kjent-og-jeg-bør-vel-kanskje-sette-meg-litt-inn-i-vedkommende-prosjekter.

Nå har jeg bodd her i en uke. Jeg har sovet nesten hele den uken på sofaen til Iris og familien hennes (som i mann og barn), og det har vært veldig fint. Så fint at jeg godt kunne bodd der lenger, men samtidig var det ikke før jeg kom hit til mitt eget sted, at jeg forstod at jeg var her på Island - for real. Det andre føltes som en slags ferie eller et besøk.

Så langt har jeg festet litt, og vært mye på universitetet. Der sitter jeg og jobber med ting rundt platen, og skriver litt masteroppgave innimellom. Det er en fin kombo synes jeg! Angående festing, så må dere bare glemme alt dere så om festing i 101 Reykjavik. Eller ikke glemme det, men tenke at det kun skjer på fredager og lørdager (eller föstudagur og laugardagur, som det heter!). Islendinger (de jeg kjenner til, vel å merke!) drikker ikke noe på hverdager. Noe som er en liten overgang for meg, da. Men i helgene DA drikkes det. Til neste morgen. Noe som også er en liten overgang for meg. Det var rart å stå på et eller annet utested klokken 02.00 på lørdag, og tenke at "i Bergen hadde det vært slutt om en halv time. Her skal vi holde på å fire timer til." Det er kanskje litt i lengste laget spør du meg. Men samtidig har man kanskje en del å ta igjen etter en lang hvit arbeidsuke.

Når det kommer til musikken, så skjer det jo litt. I dag var jeg og Iris hos et designbyrå og fikk satt sammen det som skal bli coverart til 1. single ut; Horizon. Det ble veldig fint. Den skal slippes til digitale butikker 27. september, så da håper jeg dere tar spandérbuksene på og bruker 8 kroner på låten. Jeg kan med stor sikkerhet si at det blir verdt det.

Ellers er denne byen et kulturmekka. Jeg har bare vært her i en uke, og har KUN blitt introdusert til kunstnerfolk pga Iris, men jeg kan si at dette er det stedet i (min) verden hvor det produseres mest kultur per capita. Det er veldig gøy. Og veldig inspirerende. Samme helgen som jeg kom var det både Reykjavik Dance Festival og teaterfestival, så da fikk jeg en veldig god start.

Ja, jeg leser at det er sommerstemning i Bergen. Her har høsten kommet, og alle jeg snakker med sier at de gruer seg sånn til vinteren. At jeg må forberede meg på at den er veldig mørk og veldig kald og veldig lang. Jeg tenker "det kan jo ikke være så ille" inne i meg, men vi får se hva jeg sier om et par måneder.

Ja, det var det. Helt til slutt MÅ jeg bare lime inn noe som jeg liker så godt på slutten her. Alle har sett Kill Bill, og jeg må bare minne om hvor vanvittig mange gode linjer det er i den filmen. Som f.eks. denne, som jeg ofte går og "nynner" på. Snakkes!

It was not my intention to do this in front of you.

For that I'm sorry.

But you can take my word for it,

your mother had it comin'.

When you grow up,

if you still feel raw about it,

I'll be waiting.

Baby if you've got to go away I don't think I can take the pain

Ja!

Da har vi kommet langt ut i august, og alle hjerter gleder seg over skolestart og regnrekord. Siden sist har det skjedd et par ting som jeg tenkte jeg skulle fortelle om. I tiden etter at jeg kom hjem fra Island, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne flytte dit. - Nå som jeg i teorien kunne bo akkurat hvor jeg ville. Du tenker kanskje "...og da velger man Reykjavik??". Men i Reykjavik var det utrolig fint å være. Sikkert mye på grunn av min gode venn Iris og alle de fine (kunstner)vennene hennes, men også at stedet er utrolig spesielt og veldig "intriguing". Så dit drar jeg om en uke...faktisk via en spillejobb i Stavanger.

Akkurat nå sitter jeg i studioet til Magnus. Vi (eller kanskje bare jeg...) kaller det bigstarSTUDIO. Magnus skrur på en av låtene våre, og jeg skriver mailer med litt forskjellige folk som skal gjøre noe med bigstarPRODUCTIONS. Ting går veldig bra med dette prosjektet for tiden. Det var veldig befriende å endelig få lagt ut en del låter på myspace, og se hva folk tenkte. Hvis du ikke har vært der inne enda, er adressen www.myspace.com/bigstarproducers. På fredag skal vi til Oslo og treffe en låtskriver i Universal, så det blir spennende!

Du tenker kanskje "men hva med platen?". Eller du tenker sikkert ikke det, men nå skal jeg fortelle om det uansett! Platen ble som kjent ferdig innspilt før Kristian dro så langt bort fra Bergen som man kan komme (Hawaii). Nå var planen å mixe tingene før jeg drar, men han har av alle ting blitt syk igjen. Og denne gangen er det en ekstremt smittsom øyeinfeksjon. Så smittsom at de ikke vil se han på sykehuset. Så han sitter hjemme og spiller TV-spill i totalt isolat. Sa du skjebnens ironi? Noe er det i hvert fall. Men han skal etter hvert være i stand til å mixe første single, slik at vi får den ut på radio og i salg om en god måneds tid. Så får vi se hvor godt folk liker den, og så slippe single nummer 2, når tiden er moden.

På Island lager Iris coveret til platen, det tror jeg blir veldig bra. Jeg er så glad for at nettopp hun skal gjøre det. Mye fordi jeg har kjent henne siden vi jeg var liten, og at vi er veldig gode venner. Men mest av alt fordi hun er en fantastisk dyktig kunstner. Hun sier jeg skal få se noen utkast når jeg kommer dit neste uke.

Ok. Nå skal jeg begynne å pakke vinterklærne mine i kofferten(!), rydde ut av leiligheten og jobbe masse med Magnus frem til jeg drar - og så er dere kvitt meg. Inntil videre.

Josefin

Aloha Honolulu, halló Reykjavik!

Vips, så var tre uker gått. Eller nærmere bestemt anslagsvis 200 timer. Jeg tror aldri jeg har vært med én person i 200 timer på tre uker før, (kanskje mamma, når jeg var baby...) men nå har jeg altså det. Jeg og Kristian, inne på et 5 kvm rom. Vi har ikke kranglet eller tydd til vold. Ikke så vidt jeg vet i hvert fall. Og det har stort sett vært ganske god stemning. Selv om været ikke har vært særlig sommerlig, hadde det en tendens til å bli vanvittig varmt der inne. Kristian gikk derfor til anskaffelse av et termometer, som titt og ofte rundet 30 grader. På 32 grader rant det fra pannen min. Det tror jeg aldri det har gjort stillesittende innendørs før. Vi spilte inn vokal, og vindu og dør måtte derfor holdes lukket. Det var en spesiell opplevelse.

Foruten om at det har vært mange timer, én person og vanvittig varmt, har vi laget musikk. Og nå er alle de elleve sangene ferdig innspilte. Noen ble akkurat slik vi hadde drømt om, noen ble annerledes, men veldig fine. Kristian pleier å si at vi har laget en plate med elleve forskjellige sjangre. Jeg vet ikke helt, men det er i hvert fall mye å kose seg med. På lørdag spilte vi inn The Choir of Friends (et tacky (tulle)navn jeg har gitt dem i mangel på noe annet.) Da vi ikke fant noe gospelkor som det klaffet med, fant vi til slutt ut at vi skulle lage vårt eget kor. Vi samlet sammen folk, og ble en god gjeng...kvinner. Så ikke noe blandakor med andre ord. Men det funket. Og det låt som en kule inne i låten det skulle være i! Takk for at dere kom, dere som var der.

Vi ble helt ferdige på søndag kveld. Natt til mandag dro Kristian på en vel fortjent ferie til Hawaii, nærmere bestemt Honolulu. Om vel et døgn drar jeg til Island for en ukes tid. Der blir det nok litt business, men jeg vet ikke helt hva enda. Vi får se hva jeg kommer tilbake med.

Ok. That's it for now. Ser det skal bli regnrekord i morgen, så håper ingen er i Bergen. Det blir bare usaklig å tilbringe sommeren på den måten.

Hilsen fra Josefin

Time has come

Ja. Da var sommeren her. Perioden jeg hele tiden har referert til når folk har spurt når platen er ferdig. Jeg pleier å svare at vi må være ferdig innspilt før Kristian reiser til Hawaii, 19. juli. Det er tre uker til. Vi begynte i går for fullt. No more excuses. Nå aner jeg ikke lenger hvordan vi ligger an. For jo mer vi jobber med låtene, des mer skjer med dem. Det er veldig gøy, og jeg synes det blir veldig fint. (Jeg har fått høre at jeg er litt 'skrytete' i disse blogginnleggene, så fra nå av skal jeg begynne å bruke formuleringer som 'jeg synes at...' o.l. Så blir de sarte sjelene fornøyde.)

I dag har jeg spilt inn kassegitar på en låt som jeg tror kan bli singelen fra platen. Det gikk veldig greit, men jeg vet alltid at når noe går greit på denne platen, så er det for godt til å være sant. Så jeg spurte Kristian om jeg virkelig var ferdig med den gitaren etter noen timers arbeid, og da svarte han med stor entusiasme; 'Jaja! Men vi skal legge et par til en annen plass med annen klang i rommet!' ...

Så herfra og 21 dager frem i tid er det dette som gjelder. Det blir bra! Da drar Kristian, og jeg spiller noen jobber med bandet. Én i
Stavanger fengsel og et par festivaler. Etter det drar jeg til Island for å spille inn musikkvideo. Mer om det senere. Det er så nytt at jeg ikke vet så veldig mye mer enn akkurat det.

Ok, nå må jeg følge med her. Kristian har en idé om 100 mandoliner på outroen...

God sommer og VM.

Dagens bilde er fra da min fetter Carl Espen var her og sang inn noen koringer. (Sjekk ut Urørt om du vil høre låtene hans. Carl Espen Thorbjørnsen.)