Høst

Hallo og god kveld.

Akkurat nå sitter jeg i leiligheten min i Reykjavik. Det føles og høres rart ut når jeg sier det. Men jeg gjør nå en gang det; sitter her altså. Jeg hører på Nick Drake. Ikke det at jeg har noe forhold til han. Det er et av mine denne-artisten-er-veldig-(aner)kjent-og-jeg-bør-vel-kanskje-sette-meg-litt-inn-i-vedkommende-prosjekter.

Nå har jeg bodd her i en uke. Jeg har sovet nesten hele den uken på sofaen til Iris og familien hennes (som i mann og barn), og det har vært veldig fint. Så fint at jeg godt kunne bodd der lenger, men samtidig var det ikke før jeg kom hit til mitt eget sted, at jeg forstod at jeg var her på Island - for real. Det andre føltes som en slags ferie eller et besøk.

Så langt har jeg festet litt, og vært mye på universitetet. Der sitter jeg og jobber med ting rundt platen, og skriver litt masteroppgave innimellom. Det er en fin kombo synes jeg! Angående festing, så må dere bare glemme alt dere så om festing i 101 Reykjavik. Eller ikke glemme det, men tenke at det kun skjer på fredager og lørdager (eller föstudagur og laugardagur, som det heter!). Islendinger (de jeg kjenner til, vel å merke!) drikker ikke noe på hverdager. Noe som er en liten overgang for meg, da. Men i helgene DA drikkes det. Til neste morgen. Noe som også er en liten overgang for meg. Det var rart å stå på et eller annet utested klokken 02.00 på lørdag, og tenke at "i Bergen hadde det vært slutt om en halv time. Her skal vi holde på å fire timer til." Det er kanskje litt i lengste laget spør du meg. Men samtidig har man kanskje en del å ta igjen etter en lang hvit arbeidsuke.

Når det kommer til musikken, så skjer det jo litt. I dag var jeg og Iris hos et designbyrå og fikk satt sammen det som skal bli coverart til 1. single ut; Horizon. Det ble veldig fint. Den skal slippes til digitale butikker 27. september, så da håper jeg dere tar spandérbuksene på og bruker 8 kroner på låten. Jeg kan med stor sikkerhet si at det blir verdt det.

Ellers er denne byen et kulturmekka. Jeg har bare vært her i en uke, og har KUN blitt introdusert til kunstnerfolk pga Iris, men jeg kan si at dette er det stedet i (min) verden hvor det produseres mest kultur per capita. Det er veldig gøy. Og veldig inspirerende. Samme helgen som jeg kom var det både Reykjavik Dance Festival og teaterfestival, så da fikk jeg en veldig god start.

Ja, jeg leser at det er sommerstemning i Bergen. Her har høsten kommet, og alle jeg snakker med sier at de gruer seg sånn til vinteren. At jeg må forberede meg på at den er veldig mørk og veldig kald og veldig lang. Jeg tenker "det kan jo ikke være så ille" inne i meg, men vi får se hva jeg sier om et par måneder.

Ja, det var det. Helt til slutt MÅ jeg bare lime inn noe som jeg liker så godt på slutten her. Alle har sett Kill Bill, og jeg må bare minne om hvor vanvittig mange gode linjer det er i den filmen. Som f.eks. denne, som jeg ofte går og "nynner" på. Snakkes!

It was not my intention to do this in front of you.

For that I'm sorry.

But you can take my word for it,

your mother had it comin'.

When you grow up,

if you still feel raw about it,

I'll be waiting.

Baby if you've got to go away I don't think I can take the pain

Ja!

Da har vi kommet langt ut i august, og alle hjerter gleder seg over skolestart og regnrekord. Siden sist har det skjedd et par ting som jeg tenkte jeg skulle fortelle om. I tiden etter at jeg kom hjem fra Island, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne flytte dit. - Nå som jeg i teorien kunne bo akkurat hvor jeg ville. Du tenker kanskje "...og da velger man Reykjavik??". Men i Reykjavik var det utrolig fint å være. Sikkert mye på grunn av min gode venn Iris og alle de fine (kunstner)vennene hennes, men også at stedet er utrolig spesielt og veldig "intriguing". Så dit drar jeg om en uke...faktisk via en spillejobb i Stavanger.

Akkurat nå sitter jeg i studioet til Magnus. Vi (eller kanskje bare jeg...) kaller det bigstarSTUDIO. Magnus skrur på en av låtene våre, og jeg skriver mailer med litt forskjellige folk som skal gjøre noe med bigstarPRODUCTIONS. Ting går veldig bra med dette prosjektet for tiden. Det var veldig befriende å endelig få lagt ut en del låter på myspace, og se hva folk tenkte. Hvis du ikke har vært der inne enda, er adressen www.myspace.com/bigstarproducers. På fredag skal vi til Oslo og treffe en låtskriver i Universal, så det blir spennende!

Du tenker kanskje "men hva med platen?". Eller du tenker sikkert ikke det, men nå skal jeg fortelle om det uansett! Platen ble som kjent ferdig innspilt før Kristian dro så langt bort fra Bergen som man kan komme (Hawaii). Nå var planen å mixe tingene før jeg drar, men han har av alle ting blitt syk igjen. Og denne gangen er det en ekstremt smittsom øyeinfeksjon. Så smittsom at de ikke vil se han på sykehuset. Så han sitter hjemme og spiller TV-spill i totalt isolat. Sa du skjebnens ironi? Noe er det i hvert fall. Men han skal etter hvert være i stand til å mixe første single, slik at vi får den ut på radio og i salg om en god måneds tid. Så får vi se hvor godt folk liker den, og så slippe single nummer 2, når tiden er moden.

På Island lager Iris coveret til platen, det tror jeg blir veldig bra. Jeg er så glad for at nettopp hun skal gjøre det. Mye fordi jeg har kjent henne siden vi jeg var liten, og at vi er veldig gode venner. Men mest av alt fordi hun er en fantastisk dyktig kunstner. Hun sier jeg skal få se noen utkast når jeg kommer dit neste uke.

Ok. Nå skal jeg begynne å pakke vinterklærne mine i kofferten(!), rydde ut av leiligheten og jobbe masse med Magnus frem til jeg drar - og så er dere kvitt meg. Inntil videre.

Josefin

Aloha Honolulu, halló Reykjavik!

Vips, så var tre uker gått. Eller nærmere bestemt anslagsvis 200 timer. Jeg tror aldri jeg har vært med én person i 200 timer på tre uker før, (kanskje mamma, når jeg var baby...) men nå har jeg altså det. Jeg og Kristian, inne på et 5 kvm rom. Vi har ikke kranglet eller tydd til vold. Ikke så vidt jeg vet i hvert fall. Og det har stort sett vært ganske god stemning. Selv om været ikke har vært særlig sommerlig, hadde det en tendens til å bli vanvittig varmt der inne. Kristian gikk derfor til anskaffelse av et termometer, som titt og ofte rundet 30 grader. På 32 grader rant det fra pannen min. Det tror jeg aldri det har gjort stillesittende innendørs før. Vi spilte inn vokal, og vindu og dør måtte derfor holdes lukket. Det var en spesiell opplevelse.

Foruten om at det har vært mange timer, én person og vanvittig varmt, har vi laget musikk. Og nå er alle de elleve sangene ferdig innspilte. Noen ble akkurat slik vi hadde drømt om, noen ble annerledes, men veldig fine. Kristian pleier å si at vi har laget en plate med elleve forskjellige sjangre. Jeg vet ikke helt, men det er i hvert fall mye å kose seg med. På lørdag spilte vi inn The Choir of Friends (et tacky (tulle)navn jeg har gitt dem i mangel på noe annet.) Da vi ikke fant noe gospelkor som det klaffet med, fant vi til slutt ut at vi skulle lage vårt eget kor. Vi samlet sammen folk, og ble en god gjeng...kvinner. Så ikke noe blandakor med andre ord. Men det funket. Og det låt som en kule inne i låten det skulle være i! Takk for at dere kom, dere som var der.

Vi ble helt ferdige på søndag kveld. Natt til mandag dro Kristian på en vel fortjent ferie til Hawaii, nærmere bestemt Honolulu. Om vel et døgn drar jeg til Island for en ukes tid. Der blir det nok litt business, men jeg vet ikke helt hva enda. Vi får se hva jeg kommer tilbake med.

Ok. That's it for now. Ser det skal bli regnrekord i morgen, så håper ingen er i Bergen. Det blir bare usaklig å tilbringe sommeren på den måten.

Hilsen fra Josefin

Time has come

Ja. Da var sommeren her. Perioden jeg hele tiden har referert til når folk har spurt når platen er ferdig. Jeg pleier å svare at vi må være ferdig innspilt før Kristian reiser til Hawaii, 19. juli. Det er tre uker til. Vi begynte i går for fullt. No more excuses. Nå aner jeg ikke lenger hvordan vi ligger an. For jo mer vi jobber med låtene, des mer skjer med dem. Det er veldig gøy, og jeg synes det blir veldig fint. (Jeg har fått høre at jeg er litt 'skrytete' i disse blogginnleggene, så fra nå av skal jeg begynne å bruke formuleringer som 'jeg synes at...' o.l. Så blir de sarte sjelene fornøyde.)

I dag har jeg spilt inn kassegitar på en låt som jeg tror kan bli singelen fra platen. Det gikk veldig greit, men jeg vet alltid at når noe går greit på denne platen, så er det for godt til å være sant. Så jeg spurte Kristian om jeg virkelig var ferdig med den gitaren etter noen timers arbeid, og da svarte han med stor entusiasme; 'Jaja! Men vi skal legge et par til en annen plass med annen klang i rommet!' ...

Så herfra og 21 dager frem i tid er det dette som gjelder. Det blir bra! Da drar Kristian, og jeg spiller noen jobber med bandet. Én i
Stavanger fengsel og et par festivaler. Etter det drar jeg til Island for å spille inn musikkvideo. Mer om det senere. Det er så nytt at jeg ikke vet så veldig mye mer enn akkurat det.

Ok, nå må jeg følge med her. Kristian har en idé om 100 mandoliner på outroen...

God sommer og VM.

Dagens bilde er fra da min fetter Carl Espen var her og sang inn noen koringer. (Sjekk ut Urørt om du vil høre låtene hans. Carl Espen Thorbjørnsen.)

Blitz

Hei ja.

Jeg sitter i stuen og har ryddet, støvsuget og vasket. For de som kjenner meg ganske godt, er det nok ingen overraskelse. Nå sitter jeg her og hører på Die by the drop av Jack Whites The Dead Weather (jeg vet ingenting om dem, men synes låten bare er sykt digg), og tenker jeg at jeg skal fortelle litt om hvordan ting står til ellers...utenom at leiligheten er strøken da!

I studio har vi kommet inn i en fin rytme nå. Jeg og Kristian jobber oss gjennom de ca 250 arbeidstimene som gjenstår! :) Vi redigerer, skrur på tingene, gjør vokal og legger deilige ting. Jeg vet ikke hva jeg skrøt av sist gang, men jeg kan jo bare friste litt: Pauker, gospelkor, kirkeorgel, harmonium, (forhåpentligvis!!) en stjerne, Alexander Svanevik, Morten Færestrand, Chris Holm, Bjarte Aasmul, etc, etc, etc. Ja...nå høres det ut som en helt syk plate med sinnsykt bra gitarspilling og et par andre rare ting, men disse tingene er jo da toppen av kransekaken. (Kransekaken=Josefin Winther med bunnsolid band, Kristian bak spakene og masse deilige låter!)

(Nå som jeg skrev mitt eget navn kom jeg på en rar ting. Når folk omtaler artist-josefin, så sier de Josefin WINther. Men når det er snakk om vanlig-josefin, sier man JoseFIN Winther. Det er rart...)

I morgen er det jobbing i studio igjen. Jeg skrev nettopp mail til Kristian om hva vi skal gjøre, så jeg vet altså ikke hva vi skal jobbe med. Status er vel sånn ca at: trommer er gjort, det meste av bassen er gjort, en vokal er gjort, mye lead-guitar er gjort, en del kassegitar er gjort, og en del små koselige ting er gjort.

Til høsten drar jeg til København. Jeg skal bo der frem til jul, så vi skal være ferdige med innspillingen før august. Det blir en fin sommer! Tidspunkt for plateslipp avhenger av selskap, hvor lang tid det tar å mixe, etc. Det viktigste er at det blir j*vlig bra. Alt annet kommer på andre plass!

Forresten! En liten (nydelig) historie for de interesserte til slutt: Jeg har en onkel fra Oslo som heter Hasse. Da jeg var liten husker jeg at han så skikkelig tøff ut, avklippede t-skjorter (en tank-topp, på en måte) med bandnavn på, masse tatoveringer, skinnet hode, rullings i munnen, spilte Risk med andre som så like tøffe ut, og hørte ALLTID på hardrock vanvittig høyt. Jeg husker da vi var på ferie i Oslo og besøkte dem, og jeg alltid våknet av sinnsykt høy hardrock som Hasse satt og virkelig lyttet til. Litt senere fikk jeg vite at han hadde vært vokalist i et band som het Stengte Dører. Jeg forstod det som at de var ganske store på et tidspunkt, ca. 1990. Av og til har jeg hørt på en plate av dem som heter Siste Reis. Der har de en helt genial låt som heter Levereglene. (Sjekk ut, hvis du vil ha *ekte*) Jeg leste Moslets biografi av Turboneger, og der blir Stengte Dører nevnt i miljøet rundt Turbo i starten. MEN i hvert fall: Hasse kom forleden og fortalte meg om et band som slipper plate i disse dager. De er noen unge gutter fra Oslo som kaller seg Knuste Ruter. (Hehe, ringer det en bjelle? De låter nesten likt også!) I Hasses gamle band spilte en fyr som het Børre, som er død nå. Børre hadde skrevet en låt uten tekst, som han ga til disse guttene. De spurte om Hasse kunne skrive en tekst til låten, og det gjorde han. Hasse fortalte meg en del om hva den teksten handlet om, og kalte den en slags "closure" på en god måte (ikke sitat, men min gjenfortelling) for han og Børre. Da jeg hørte låten på fredag, satt jeg med konstante frysninger, og måtte høre den kontinuerlig resten av kvelden. Den heter Jeg er der du er.

(utdrag)

du kommer mot meg

jeg ser, ingenting

får være større en det

vi har å si hverandre

rusler forbi hvisker se

se se se etter hva

se det som kommer mot deg

se etter det du går glipp av

se rundt se over se bak

ikke vent til alt rundt deg detter

ned, ned i huet på deg,

er hva han sa

mens han ba.

han ba

har aldri bedt om no

allikavel kom du og gav

(jeg) vil ikke ha (jeg) vil ikke ha

(jeg) tør ikke ta, imot

I love musicians

Hei venner!

Håper påsken har vært utholdelig. Jeg har hatt det veldig fint og tilbrakt de fleste av dagene i studio sammen med min kjære Kristian. På besøk har vi hatt Tor Erik på gitar, Paul Inge på bass og Reidar på keys. På slutten av tiden jeg og Geir jobbet sammen sa han noe viktig til meg. Jeg kom ofte til han og spurte hvordan jeg skulle takle forskjellige situasjoner med alle disse bandmedlemmene det har vært så mye snakk om. Da det hadde gått noen år og noen bandmedlemmer, satte han meg på tanken om en annen tilnærming. I stedet for å tenke at det skulle være et fast band, burde jeg knytte til meg flere folk og ha en løsere sammensetning. Slik ville jeg ikke være så sårbar hvis konserter krasjet eller situasjoner oppstod.

Jeg tror han hadde et godt poeng, og det siste året har det gått i retning av dette. Jeg tenkte på det igjen da jeg så på hvem som spiller på platen. Både Chris og Paul Inge spiller bass, Reidar Opdahl har spilt en del keys og Kristian (produsent) gjør ting på alle mulige instrumenter. Så langt har Tor Erik gjort all gitar, men i morgen kommer gode gamle Alexander Svanevik for å legge en solo, og et par andre gitarister skal nok innom. Jeg gleder meg veldig til å se Alex igjen, og å høre den deilige soloen han skal spille inn! Neste uke skal vi gjøre noe med en paukist, og kanskje et par andre symfoniske instrumenter. Men nå må jeg ikke si mer. Kristian har alltid vært en delvis tilhenger av yrkeshemmeligheter, så foreløpig får det får bli med (alt!) dette.

Med bigstarPRODUCTIONS går det veldig fint. Magnus er veldig produktiv for tiden, og da blir jeg det samme. Nå har vi et titalls låter som står ferdige og vi søker passende vokalister. Kjenner du en stor stemme er det bare å sende dem videre til oss. Vi jobber med ballader, RnB, rap, soul, powerpop, etc.

Akkurat nå sitter jeg og jobber med en liten teaser-video fra plateinnspillingen, men foreløpig er den ganske lame. :) Men hvis den blir bra, skal jeg legge den ut på youtube.

OK, that's it for now. Nå skal jeg på quiz på Vamoose. Vi vant sist tirsdag, så forventningene står i taket.

Dagens bilde: Paul Inge på ståbass!

On the road again

Ja, ja, ja, ja, ja. Endelig.

Jeg sitter i studio og ser/hører på at Tor Erik legger gitar. Kristian har sakte, men sikkert kjempet seg tilbake på bena og opp i produsentstolen igjen. Og ingenting gleder meg mer enn det! I går la vi bass og gitar på en låt dere aldri har hørt. Den heter These good times are killing me. Det ble finere enn jeg noen gang hadde turt å drømme om. Jeg liker den sangen så godt. Spesielt teksten. Den handler om å aldri kunne finne seg helt til rette i det som egentlig er veldig fint og riktig for deg.

These good times are killing me

So I start making up some things

to bring you down with

I start talking about long ago

When I could run so fast

and grow so slow

For tre dager siden spilte vi konsert på Madam Felle. Det var en konsert som ble til på en litt spesiell måte. Som dere kanskje leste, krasjet vi på veien hjem fra en konsert i Hamar. Paul Inge foreslo at vi skulle arrangere en konsert for å dekke skadene. Det ble klart at vi skulle spille på Madam Felle. Det skjedde i en periode da jeg var litt i "ingenmannsland" og ventet på at Kristian skulle sette meg på sporet igjen. Jeg følte ikke at vi hadde noe nytt å fortelle bergenspublikummet. Jeg hadde heller ikke lyst å spille nye låter, fordi disse ikke på langt nær er ferdig arrangerte i studio enda. Jeg hadde ikke lyst til å ende med å spille dem med streit bandbesetning, når jeg ikke aner hvor de skal ende opp. Jeg ville at de nye låtene skulle få en verdig behandling.

Vi var ganske uenige innad i bandet frem mot konserten, både med tanke på premissene for konserten og for musikken generelt. Det gjorde naturligvis ikke ting lettere. Det ble til at vi øvde inn et par helt ned-strippede versjoner av nye ting, som ble veldig fine. To dager før konserten ble det også klart at det måtte være "underholdning" hele kvelden, noe vi ikke er vant til å stå for. Vi fant ut at vi skulle spille et rolig sett med de nye tingene vi valgte å ta med og et rocka sett med gamle "slagere". I tillegg skulle Jennifer Winther og Silja Dyngeland varme opp. Kvelden kom og folkene kom og kvelden ble fin! Tilbakemeldingene var veldig forskjellige, og det var utrolig gøy. Noen likte det første settet, noen likte det andre, noen kunne ikke bestemme seg, noe likte alt.

Det sykeste av alt var vel kanskje noe publikum ikke fikk se. Paul Inge-ingenting-er-stress-neida!-Vikingstad hadde tatt med seg TV-dekoder, høytalere og forsterker. Med dette prosjekterte han OL-sendingen opp på veggen backstage. Det ble til at vi så på curling-finale mellom settene. Ikke hadde vi alkohol heller, så de få som kom innom backstage må sitte igjen med et ganske rart inntrykk. Kvelden ble kjempefin, og Kim Fairchild, Helene Aasebø og Reidar Opdahl gjorde det de kunne for at den skulle bli enda finere. Nå får vi bare se om pengene strekker til på verkstedet...

(Akkurat nå laster Kristian ned GuitarRig 2 på Rapid Share. ai ai ai...)

OK, that's it for i dag, tror jeg. Jeg sitter fremdeles her i stolen min, 2 timer etter at jeg begynte på dette innlegget. (Nei, jeg bruker ikke to timer på en side, men jobber som gitar-teknikerinne, medprodusent og assistent for de to guttene her!) Tor Erik spiller fremdeles og Kristian skrur, visjonerer og fixer. Alt er som det skal være, med andre ord.

Kos dere med den lille kunstutstillingen jeg har laget av Totto i dag.

Hilsen fra Josefin / Jos / Jossi / Josse / Josestygg