Hei ja.
Jeg leste gjennom den siste bloggtingen jeg hadde skrevet her inne. Det er ganske lenge siden jeg skrev den, og det har skjedd ganske mye siden den gang. Jeg skal prøve å begynne på begynnelsen. Min kjære Kristian, som jeg fortalte at ligger på sykehus, gjør fremdeles det. Det er utrolig trist at han har blitt liggende så lenge, og at de ikke klarer å vinne over infeksjonen som fucker med lungene hans. I tillegg til at det er veldig dumt og kjedelig (som de voksne sier) for Kristian, betyr det jo også at vi ikke har fått jobbet noe med platen siden sist. Ikke én tone, ikke ett take. Det blir jeg helt gal av. Når man liksom er på vei og begynner å komme in-the-zone med et sånt stort prosjekt, så er et to måneder langt sykehusopphold for produsenten et ganske stort avbrekk i greiene. Jeg er litt rastløs og føler meg litt i ingenmannsland. Hva skal jeg gjøre? Øve på plateting, jobbe med bigstarPRODUCTIONS, skrive nye ting, øve med bandet, dra på ferie? Hva?! Svaret er sikkert en kombinasjon, men det er ikke så lett å stille seg inn på ting. Spesielt når det er uvisst hvor lenge Kristian blir borte. Å finne noen andre er HELT uaktuelt. Denne platen ER Kristian. Kristian ER denne platen...også litt meg da! Også litt bandet da! Ja, så der har dere den. Jeg er litt "lost" og håper veldig at Kristian skal bli bra igjen snart. For alle sin del! Ikke minst for hans.
Jeg har faktisk også ligget på sykehus siden sist! Jeg sa jo at jeg skulle til Roma via Varaldsøy. Det gikk...så vidt! Jeg fikk mitt "første astmaanfall" på Varaldsøy. Eller det var i hvert fall det legene sa til meg. Jeg har hatt astma siden jeg var liten, men den har aldri sendt meg på sykehus før. Den har bare laget litt pipelyder i halsen min hvis jeg har løpt ute i kulden. Jeg våknet mitt på natten på Varaldsøy og fikk ikke puste. Jeg måtte dra hjem og traff Magnus sin far (lege). Jeg ville bare få litt penicillin eller noe, slik at jeg kunne dra til Roma. Men neida, jeg skulle legges inn. (Risikogruppe + muligens lungebetennelse + svineinfluensatider = isolat på Haukeland.) Så i et døgn lå jeg i 6. etasje på lungeavdelingen og Kristian i 7. Haha! Det er jo litt morsomt, og litt gale! Jeg fikk lov til å dra fra sykehuset neste dag 100 minutter før flyet til Roma gikk. Hvor mye taxi til byen og så til flyplassen koster, kan dere jo regne ut selv. Men det gikk! Og det var utrolig gøy.
Da jeg kom tilbake fra Italia, var det klart for årets mest spennede debut: Jennifer Winther på Lille. Det var en suksess, spør du meg. Hun sier til og med at hun synes det var gøy, og at hun vil gjøre det igjen. Det er jo sensasjonelt. Stemmen min var fremdeles ganske medtatt (Jf. den låten som ble hørende ut som om jeg hvisket et engelsk dikt akkompagnert av gitar! hahaha, corny.) etter det såvidt nevnte sykehusoppholdet. MEN: Jennifer eide den kvelden! Bra debut.
Ok. Det får være nok for nå. Vi har satt en dato på Madam Felle lørdag 27. februar. Det blir en konsert med materiale fra den nye platen som vi ikke spiller inn for tiden. Vi skal få med oss noen gjester også! Det blir gøy.
Suss fra meg
P.S. Dagens bilde er tatt av en ny fotograf ved navn Alexander Kleppestø. Sjekk ut hjemmesiden hans!
