Hei ja.
Jeg sitter i stuen og har ryddet, støvsuget og vasket. For de som kjenner meg ganske godt, er det nok ingen overraskelse. Nå sitter jeg her og hører på Die by the drop av Jack Whites The Dead Weather (jeg vet ingenting om dem, men synes låten bare er sykt digg), og tenker jeg at jeg skal fortelle litt om hvordan ting står til ellers...utenom at leiligheten er strøken da!
I studio har vi kommet inn i en fin rytme nå. Jeg og Kristian jobber oss gjennom de ca 250 arbeidstimene som gjenstår! :) Vi redigerer, skrur på tingene, gjør vokal og legger deilige ting. Jeg vet ikke hva jeg skrøt av sist gang, men jeg kan jo bare friste litt: Pauker, gospelkor, kirkeorgel, harmonium, (forhåpentligvis!!) en stjerne, Alexander Svanevik, Morten Færestrand, Chris Holm, Bjarte Aasmul, etc, etc, etc. Ja...nå høres det ut som en helt syk plate med sinnsykt bra gitarspilling og et par andre rare ting, men disse tingene er jo da toppen av kransekaken. (Kransekaken=Josefin Winther med bunnsolid band, Kristian bak spakene og masse deilige låter!)
(Nå som jeg skrev mitt eget navn kom jeg på en rar ting. Når folk omtaler artist-josefin, så sier de Josefin WINther. Men når det er snakk om vanlig-josefin, sier man JoseFIN Winther. Det er rart...)
I morgen er det jobbing i studio igjen. Jeg skrev nettopp mail til Kristian om hva vi skal gjøre, så jeg vet altså ikke hva vi skal jobbe med. Status er vel sånn ca at: trommer er gjort, det meste av bassen er gjort, en vokal er gjort, mye lead-guitar er gjort, en del kassegitar er gjort, og en del små koselige ting er gjort.
Til høsten drar jeg til København. Jeg skal bo der frem til jul, så vi skal være ferdige med innspillingen før august. Det blir en fin sommer! Tidspunkt for plateslipp avhenger av selskap, hvor lang tid det tar å mixe, etc. Det viktigste er at det blir j*vlig bra. Alt annet kommer på andre plass!
Forresten! En liten (nydelig) historie for de interesserte til slutt: Jeg har en onkel fra Oslo som heter Hasse. Da jeg var liten husker jeg at han så skikkelig tøff ut, avklippede t-skjorter (en tank-topp, på en måte) med bandnavn på, masse tatoveringer, skinnet hode, rullings i munnen, spilte Risk med andre som så like tøffe ut, og hørte ALLTID på hardrock vanvittig høyt. Jeg husker da vi var på ferie i Oslo og besøkte dem, og jeg alltid våknet av sinnsykt høy hardrock som Hasse satt og virkelig lyttet til. Litt senere fikk jeg vite at han hadde vært vokalist i et band som het Stengte Dører. Jeg forstod det som at de var ganske store på et tidspunkt, ca. 1990. Av og til har jeg hørt på en plate av dem som heter Siste Reis. Der har de en helt genial låt som heter Levereglene. (Sjekk ut, hvis du vil ha *ekte*) Jeg leste Moslets biografi av Turboneger, og der blir Stengte Dører nevnt i miljøet rundt Turbo i starten. MEN i hvert fall: Hasse kom forleden og fortalte meg om et band som slipper plate i disse dager. De er noen unge gutter fra Oslo som kaller seg Knuste Ruter. (Hehe, ringer det en bjelle? De låter nesten likt også!) I Hasses gamle band spilte en fyr som het Børre, som er død nå. Børre hadde skrevet en låt uten tekst, som han ga til disse guttene. De spurte om Hasse kunne skrive en tekst til låten, og det gjorde han. Hasse fortalte meg en del om hva den teksten handlet om, og kalte den en slags "closure" på en god måte (ikke sitat, men min gjenfortelling) for han og Børre. Da jeg hørte låten på fredag, satt jeg med konstante frysninger, og måtte høre den kontinuerlig resten av kvelden. Den heter Jeg er der du er.
(utdrag)
du kommer mot meg
jeg ser, ingenting
får være større en det
vi har å si hverandre
rusler forbi hvisker se
se se se etter hva
se det som kommer mot deg
se etter det du går glipp av
se rundt se over se bak
ikke vent til alt rundt deg detter
ned, ned i huet på deg,
er hva han sa
mens han ba.
han ba
har aldri bedt om no
allikavel kom du og gav
(jeg) vil ikke ha (jeg) vil ikke ha
(jeg) tør ikke ta, imot
