Ja, ja, ja, ja, ja. Endelig.
Jeg sitter i studio og ser/hører på at Tor Erik legger gitar. Kristian har sakte, men sikkert kjempet seg tilbake på bena og opp i produsentstolen igjen. Og ingenting gleder meg mer enn det! I går la vi bass og gitar på en låt dere aldri har hørt. Den heter These good times are killing me. Det ble finere enn jeg noen gang hadde turt å drømme om. Jeg liker den sangen så godt. Spesielt teksten. Den handler om å aldri kunne finne seg helt til rette i det som egentlig er veldig fint og riktig for deg.
These good times are killing me
So I start making up some things
to bring you down with
I start talking about long ago
When I could run so fast
and grow so slow
For tre dager siden spilte vi konsert på Madam Felle. Det var en konsert som ble til på en litt spesiell måte. Som dere kanskje leste, krasjet vi på veien hjem fra en konsert i Hamar. Paul Inge foreslo at vi skulle arrangere en konsert for å dekke skadene. Det ble klart at vi skulle spille på Madam Felle. Det skjedde i en periode da jeg var litt i "ingenmannsland" og ventet på at Kristian skulle sette meg på sporet igjen. Jeg følte ikke at vi hadde noe nytt å fortelle bergenspublikummet. Jeg hadde heller ikke lyst å spille nye låter, fordi disse ikke på langt nær er ferdig arrangerte i studio enda. Jeg hadde ikke lyst til å ende med å spille dem med streit bandbesetning, når jeg ikke aner hvor de skal ende opp. Jeg ville at de nye låtene skulle få en verdig behandling.
Vi var ganske uenige innad i bandet frem mot konserten, både med tanke på premissene for konserten og for musikken generelt. Det gjorde naturligvis ikke ting lettere. Det ble til at vi øvde inn et par helt ned-strippede versjoner av nye ting, som ble veldig fine. To dager før konserten ble det også klart at det måtte være "underholdning" hele kvelden, noe vi ikke er vant til å stå for. Vi fant ut at vi skulle spille et rolig sett med de nye tingene vi valgte å ta med og et rocka sett med gamle "slagere". I tillegg skulle Jennifer Winther og Silja Dyngeland varme opp. Kvelden kom og folkene kom og kvelden ble fin! Tilbakemeldingene var veldig forskjellige, og det var utrolig gøy. Noen likte det første settet, noen likte det andre, noen kunne ikke bestemme seg, noe likte alt.
Det sykeste av alt var vel kanskje noe publikum ikke fikk se. Paul Inge-ingenting-er-stress-neida!-Vikingstad hadde tatt med seg TV-dekoder, høytalere og forsterker. Med dette prosjekterte han OL-sendingen opp på veggen backstage. Det ble til at vi så på curling-finale mellom settene. Ikke hadde vi alkohol heller, så de få som kom innom backstage må sitte igjen med et ganske rart inntrykk. Kvelden ble kjempefin, og Kim Fairchild, Helene Aasebø og Reidar Opdahl gjorde det de kunne for at den skulle bli enda finere. Nå får vi bare se om pengene strekker til på verkstedet...
(Akkurat nå laster Kristian ned GuitarRig 2 på Rapid Share. ai ai ai...)
OK, that's it for i dag, tror jeg. Jeg sitter fremdeles her i stolen min, 2 timer etter at jeg begynte på dette innlegget. (Nei, jeg bruker ikke to timer på en side, men jobber som gitar-teknikerinne, medprodusent og assistent for de to guttene her!) Tor Erik spiller fremdeles og Kristian skrur, visjonerer og fixer. Alt er som det skal være, med andre ord.
Kos dere med den lille kunstutstillingen jeg har laget av Totto i dag.
Hilsen fra Josefin / Jos / Jossi / Josse / Josestygg
