fredag 27. juli 2012

State of emergency is where I want to be



I'm in a small room, the room is in an apartment, the apartment is on a quiet street, the quiet street is in a busy area called Brixton, Brixton is situated in south London, and London is the capitol of England. 

Today I've spent quite some time in this room. What I do here? I write, I read, I listen and I play. It's pretty painful actually, which is a good thing to realize. Because then it is easier to understand why it's sometimes so difficult to sit down with the guitar. It feels like Joga by Björk

Anyway. I'm playing tonight. I do that at least two times a week. I play small shows and events with artists, and I play open mics. In London. It's a strange thing, playing. When you're new in town, you never know what to expect. Sometimes you end up playing in some pub competing with the football game showed on a TV-screen next to the stage (and 50% of the audience is applauding your performance, whereas the other half the game. True story!), and then all of a sudden you're playing the at the most amazing place ever, where the atmosphere and the people are the best you've ever had. 

I'm always terrified walking towards the place I'm playing. 

Before I moved to Brixton, I lived in Reykjavik. Contrast. I love it. I miss Iceland, but not enough to move back. It's a funny thing. I'm always a bit annoyed when people keep saying that they miss a place or a thing somewhere else. It's like "Well, do something about it then. Stop telling me." There's this great line in one of the Lord of the Rings films. I don't remember who said it. When Frodo is taking that ship over to the other side. He's comforting Sam, who's very sad, saying "You cannot always be torn in two." I remember hearing that sentence, and writing it down immediately. So what I was getting at, was that I miss Iceland, but I am where I want to be.  

I'm gonna go now. I just want to share something I've been working on for quite some time, and something I've been working on the last week. 

I'll see you around. 

Josefin


"No title yet"
At first there was this distance
And I asked myself 
"Is this all I need to know?"
So I kept chasing the horizon
And I opened every door along the road
There were several ways to see it
As I passed them
I was certain we would grow
But the gap that grew between us
Became a place where 
None of us could bare to go

And looking back is gonna kill me when I think about
All the crazy things that I would let her do to get to me

It makes me sick to my heart until I'm not anymore
It's gonna tear me apart until I'm whole
But my love isn't something that is worth fighting for
Unless I'm willing to let someone get close again


Tiden
Dette er som en drøm
Jeg ikke hadde trengt
Dette er som tanker
Jeg ikke skulle ha tenkt
Dette er som alle kveldene
Jeg kunne ha vært foruten
Dette er som alle småsteinene
Som ikke traff ruten

Dette er for meg og deg
Og alt vi ikke hadde sammen
Dette er for deg og de
Som holdt dere innenfor rammen
Dette er for alle de andre
Som tror de ser hva som foregår på innsiden
Hva som definerer tiden

Dette er som en dag
Der tiden min forsvant
Dette er som den kvelden
Da hjertet mitt ikke brant mer
Dette er som alle vennene 
Som ikke ser hverandre
Dette er som alle tingene 
Du aldri kan forandre

Dette er for oss og de 
Og kløften som blir større
Dette er for alle de
Som ikke tenker på å tørre
Dette er for alle de andre
Som tror det finnes en ting
Som heter innsiden

Dette er som alle fargene 
Jeg trenger for å fange deg
Dette er som alle dagene
Du ba meg om å forandre meg/deg
(Nå er alle dager like)
Og alle spør om hva
Jeg kunne ha gjort 
annerledes
Jeg bare svarer at jeg savner deg
fremdeles
Det er noe jeg kan bære
I motsetning til tanken på
hvem jeg prøvde å være