Hallo!
Jeg er i Bergen. Kroppen min har vært her i litt mer enn et døgn. Hodet mitt kommer sakte men sikkert hit også. Det siste jeg gjorde før jeg dro fra Island var å tilbringe natten på IKEA i Reykjavik. Vi spilte inn musikkvideo der fra 22.00 til 06.00. Det gikk veldig bra! Jeg tror det kommer til å bli en veldig fin musikkvideo. Jeg så på at 13 mennesker jobbet og ga av seg selv hele natten. (Jeg jobbet litt jeg også! ...eller egentlig ikke.) Da følte jeg meg veldig takknemlig og glad. Det var en fin avslutning på Island for denne gang. Mange gode mennesker. Dyktige folk! (Du kan se en teaser-ting jeg har laget HER.) Jeg sov i to-tre timer, og dro til Keflavik og fløy hjem til Norge.
På avslutningsmiddagen jeg hadde i august før jeg dro, spurte jeg alle rundt bordet som hadde bodd et annet sted om et råd. Siri (utvekslingsdronningen) sa: "Først går det opp, så går det ned, så går det enda lengre opp, og så skal du hjem!" Det stemte ganske bra, uten om den delen om at det gikk ned. Alt gikk bare opp-opp-opp, helt til jeg begynte å tenke på islandsk, og så skulle jeg plutselig hjem. Jeg var ikke helt klar for det, men jul, snø, familie og musikk er ikke det verste å reise hjem til.
Nå skal det øves mye med bandet, og øves mye med Team Torhild. Det blir heftig, og bra! Vi har første sending med det store korslaget første fredag i januar, så da må dere benke dere foran TV-en. Så blir det forhåpentligvis en del fredager etter det (avhengig av hvor langt vi kommer, hvor mye dere stemmer!), og så er det plateslipp og releasekonserter i februar. I beste fall går vi all-the-way, og har finale i Oslo fredag 11. februar. Lørdag 12. februar har vi releasekonsert på Ricks i Bergen, og så slippes platen på Valentinsdagen! (Ja, det er tilfeldig. Tro du meg!) Gøy, gøy, gøy! Så blir det release i Reykjavik på festivalen vi arrangerer, og til slutt gamle gode Berlin.
Jeg har det ganske fint. Hodet er fremdeles litt på Island. Jeg hadde glemt hvor rike alle ser ut her. Alle ser ut som om de har sykt mye penger. Og kanskje har de det også. Jeg føler meg litt som i et vakum. Kanskje litt som om man står på startstreken rett før man skal sprinte. Halvveis venter, halvveis psyker seg opp, full av forventninger og en del forventningspress. Det skal gå bra. Det skal jeg sørge for!
Nå må jeg gå. Jeg har noen julegaver som skal taes hånd om.
God lille juleaften.
Josefin Winther
