Island.
Jeg ser rundt meg, og jeg ser et valg. Et valg som må taes. Et valg som er tatt. Man sier ofte at islendinger er fighters. At naturen og den opprinnelige turen over sjøen ut hit, har gjort dette folket til et folk med vilje. Det stemmer med mine erfaringer. Det er mye vilje i disse menneskene. Her velger man å være, eller drar. Island er ikke et sted man bare ramler innom eller detter ned på. Av helt innlysende årsaker må man først velge å trosse et par tusen kilometer hav. Og når været er på sitt gjennomsnittlige, er det ikke langt fra at man må klamre seg fast for å bli på denne øyen. Når jeg ser rundt meg, ser jeg en natur som det er umulig å forbli likegyldig til. Det er heller ingen easy money, som lokker en hit, og alle vet at det var en vel tilmålt underdrivelse.
I dag forstod jeg at Island er et valg jeg tar. Hver dag. Noen ganger om kvelden når jeg ser ut på det evige mørke havet som omslutter oss på alle kanter, får jeg lyst til å rope 'HJEEELP! Vi er her ute! Kan noen høre oss?' Når jeg ser hvor noen mennesker ute på landet har valgt å bosette seg her (alle mann bor jo for så vidt PÅ en forblåst vulkan), ser jeg den samme holdningen til livet som lever inne i meg også. 'Dette er ingen enkel plass, men det er her jeg skal være.'
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar